Gamle Ringeriksvei. Den bergenske kongevei
I riktig gammel tid var det ikke store ferdselsveier gjennom Stabekkområdet. Stabekkgårdene lå forholdsvis isolert, og ferdselen gikk først og fremst langs sjøen. Bispeveien, som biskop Jens Nilssøn fulgte på sin visitasreise til Ringerike i 1594, gikk over Haslum, utenom Stabekk.
Senere kom imidlertid to store hovedveier til å gå over Stabekk, Kongeveien (Sølvveien) gjennom Drammen til Kongsberg og Den bergenske kongevei mot Ringerike.
Den bergenske kongevei følger Kongeveien til Kongsberg frem til Stabekk. Her gikk fra omkring 1805 Den bergenske kongevei videre vestover. Den sammenfaller for en stor del med Gamle Ringeriksvei. Den passerer Haslum kirke og går over den gamle Øverlandsbroen. Derfra går den videre over Steinskogen, ned til Bærums Verk, opp gjennom Lommedalen og over Krokskogen.
Se også egen omtale av
Krysset Murenveien - Ankerveien.
Veien het kongevei fordi Kongen var ensbetydende med staten, og dette var statens vei. Navnet kom altså ikke av at kongene reiste mye på denne veien. En kongevei skulle være fremkommelig med hjuldoning. Gamle Ringeriksvei fikk status som kongevei i 1830 da Øverlandsbroen ble bygget. Veien ble trolig kalt kongevei også tidligere. En kongevei skulle være fremkommelig med hjuldoning.
Bøndene langs veien hadde plikt til å vedlikeholde den. Dette kunne være en krevende jobb, og det var strenge straffer hvis arbeidet ikke ble gjort.
Den nye Ringeriksveien over Sollihøgda ble åpnet i 1859.
Mer om samferdsel: Se Rik på historie s. 30 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Kilder:
Sars, Michael og Nordheim, Reidar. (1974). Stabekk, en historikk. Vestre Stabekk vel
Kongevei og andre Drammenske hovedveier i Asker og Bærum
